Førjulskveld hos Tante Liv

Hanne, Oda Helen, jeg og Solveig
På lørdag var jeg, Oda Helen, Elin, Tone, Kristin, Hanne og Solveig invitert på Tante-Liv kveld. Vi fra Øvervegen tok frem sparken og tok den fatt. Utrolig bra sparkføre, rett og slett speilblankt. Og tradisjonen tro kjørte vi sparktog fra Ingjald, vi stoppet faktisk ikke før vi kom til vegen til Jo-Nilsgården, uten å ta i noen fart! Da vi kom til Tante fikk vi servert ost og kjeks og vin, veldig godt. Utpå kvelden ble det mer vindrikking, masse "fjølling" (finnes ingen gode norske ord for det), kaffe og kake og miming. Vi dro ikke hjem før langt over midnatt etter en veldig trivelig kveld!

Hanne, jeg og Kristin
Elin og Oda Helen

Tante, Solveig og Tone

Kristin mimer

Sesongens første skitur

Mange grader minus til tross, nå skulle vi prøve skiene. Dette fant sted på fredag og det var jeg, Hanne, Solveig og Oda Helen som tok turen. Jettaen kjørte oss opp til skuterbanen ved Sellisjøen og vi tenkte oss til Svarttjønna. Etter å ha smurt under litt skismurning i form av blå-swix gikk vi i rolig tempo. Solveig måtte ha noen tekniske pauser for å kaste noen av plaggene hun hadde på. Vel fremme ved Svarttjønna skrev Hanne oss inn i trimboka og vi rente ned igjen. Litt trått føre på grunn av kulden, men en veldig fin tur. Nede i bilen igjen hadde Oda Helen med bixit-kjeks som vi spiste på vei hjem.

St.Olavs Hospital

Jeg er glad jeg besøker det stedet sjeldent. Det er bestandig noen problemer ute å går når jeg er der. I går var jeg med Gro for å sjekke en mulig brukket finger. Vi kom på røntgenavdelingen i tretiden, altså midt i vaktskiftet, det kunne bydd på problemer. Men ikke i denne dagen, for datasystemet var nemlig nede for telling. Så vi måtte bare sette oss å vente. Etter å ha sittet der en liten halvtime hørte vi datasystemet var oppe å gå igjen, flaks. De nevnte tidligere noe om at systemet var nede både på St.Olavs og i Ålesund og at de mente pasientene måtte dra hjem og komme tilbake neste dag. Det så vi imidlertid litt mørkt på. Men så fikk de det igang og Gro fikk tatt røntgen av sin finger, mens jeg leste om kroppens arterier. Så fikk vi beskjed om å gå på Skaden og sette oss der og vente. Vi visste ikke hvor skaden var så vi gikk til resepsjonen for å spørre, der satt det ingen, men det var en telefon som ringte uavladelig... Men så etter en stund kom det en mann som fortalte oss hvor vi skulle gå. Vi gikk inn på venterommet og satte oss, og der satt vi....lenge.... Etter en og en halv time var vi rimelig lei og pasienter som var kommet før oss fikk gå inn, mens vi fortsatt satt der, så Gro gikk for å spørre. Det viste seg at hun skulle levert et papir når hun ankom Skaden, noe hun ikke hadde fått beskjed om. Dermed måtte vi vente enda en time, og han som gikk inn før Gro merket nok at vi var lei av å vente og sa: "Ha ha, æ kom innj før dåkker" idet hans navn ble lest opp og han gikk inn. Så var det bare oss igjen der inne, og etter ytterligere endel venting kom det en dame og hentet oss. Vi var så inne hos legen i 10 minutter før vi fikk gå igjen. Legen sa da at Gro burde komme tilbake til dem om en uke, altså lillejuleaften for å sjekke fingeren igjen, men fikk lov til å besøke legen i Selbu istedet.

I mens vi ventet fikk jeg tips om en sang fra Marit som vi kunne synge mens vi ventet;

"Fiskebollen lever i havet, fiskebollen er min venn.

Dette er det første verset, nå er det bare 99 igjen!"

Synd vi kom inn akkurat da, hvis ikke skulle vi tatt den.

Syran og Pætt baker pepperkaker

Forrige uke fikk jeg så lyst til å bake pepperkaker, og fikk selvfølgelig med meg Oda Helen på ideen til tross for at hun hadde tentamen dagen etter. Vi fikk far til å kjøpe pepperkakedeig på butikken, da det ville bli lettere enn at han skulle huske alle ingrediensene. Det viste seg imidlertid at deigen var frossen, så vi måtte tine den litt kjapt. Jeg la den i kaldt vann så den skulle tine litt langsomt, men Oda Helen syntes det gikk litt tregt så hun la den i en kjele med glo-varmt vann... Det gikk som det måtte gå, den ble på en måte litt kokt, men jeg fikk reddet den i siste liten, så med litt mel og en halvtime i kjøleskapet var vi klare for dyst. Det er lenge siden vi har laget pepperkakehus, så vi fant ut at det måtte vi prøve, vi har heller aldri laget et selv uten å ha veggene klare på forhånd. Så vi konstruerte et selv, Oda Helen var byggmester og jeg kom med kommentarer i ny og ne. Vi stekte huset, noen deler ble selvfølgelig litt mer brent enn andre på grunn av tykkelsen, men det var jo hjemmelaget, så det måtte jo synes. Da all deigen var kjevlet ut og brukt til pepperkaker eller deler til huset måtte vi finne ut hvordan vi skulle sette sammen byggverket.

Jeg leste på internett, og det var faktisk endel som brukte limpistol, men vi gikk for den gode gamle metoden med å varme opp sukker. Far kom med gode råd, ettersom han etter eget utsagn var en mester i å sette sammen pepperkakehus. Han hjalp oss da vi var små, men det er det ingen som husker, så han kunne nok ikke gjort så stort inntrykk. Men sukkeret ble smelta og veggene ble kalde og vi var klare. Det gikk ganske greit, jeg knakk en vegg og far syntes vi var for trege. Men huset hang til slutt sammen og var ikke så veldig skjevt engang. Gjett om vi var stolte. Så stod pyntingen for tur, jeg laget takmønsteret, mens Oda Helen satte på non-stop og pyntet veggene. De brente pepperkakene fikk også sin plass ved siden av huset. Her ser dere resultatet:

På farten

Nå sitter jeg på Kastrup og venter på flyet mitt. Det går om 45 minutter ca. Jeg sitter å ser på alle menneskene og hører på Nea Radio på nett. I dag var jeg ute i svært god tid, dro fra Brønshøj i 12 tiden, håpet å slippe overvektsbetaling, derfor har jeg med en sekk i tillegg til toraderen som håndbagasje. Disse hadde jeg utenpå hverandre på ryggen når jeg leverte bagasjen. Som jeg skrev i går fikk jeg jo bare ta med 15 kg bagasje, og til tross for at vekta ikke stoppet før 18 kg fikk jeg gå uten noe mer problemer. Flaks for meg! Nå har jeg handlet kvota mi på TaxFree og har ikke tenkt å flytte meg før det blir Boarding.